En campingplass jeg kjenner til
- mitt barndoms paradis
et sted jeg kom og bare var og var
en venn fant jeg her, en der
og mye latter ble produsert.
jeg er så heldig som har fått oppleve en sånn trygghet
der nesten alle var for meg og smilte og hilste og spanderte gjerne en is
der jeg hadde mange telt jeg kunne stikke innom og slå meg ned og få litt mat
eller bare et glass brus og en prat
og nå skal jeg få lov til å ta barna mine med dit.
samme stemning og samme glede
samme stjerne som får lede
jeg føler meg så rik - og fattig
hva skulle jeg gjort uten hjelp fra gode venner?
hjertet mitt strømmer over av takknemlighet.
1 kommentar:
Såå enig, kjenner meg så igjen i den stemningen du beskriver. Gleder oss ubeskrivelig mye til Brunstad-tid igjen.
Legg inn en kommentar