fredag, august 06, 2010
Varmen bak ordene
En klem - noen ord.
Hva var det du sa?
Du kan føle deg dum.
Men det er ikke ordene jeg hører.
Jeg hører og kjenner varmen du kommer imot meg med.
Jeg kjenner motet du hadde for å komme bort til meg.
Jeg kjenner omsorgen du legger i klemmen.
Takk for at du var modig.
Takk for at du bryr deg om meg.
Mest av alt: Takk for at jeg ble sett;)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Takk for at vi får være din venn!
Takk Lydvor, lett å føle seg fattig i slike situsjoner, men vi vil jo gjerne være med å trøste og hjelpe våre beste venner
så fint, akk, jeg blir så rørt når du skriver. fikk litt frysninger og. jeg kjenner meg igjen i det du skrev her.
ja det er akkurat det som betyr noe, å være der for hverandre, men det er en utfordring og en føler at en ikke strekker til.Tenker på dere ofte, og synes du er sååå flink med ungene dine-og stetter pris på dem selvom dagene kan være slitsomme og ungene likeså.
Du er så flink å sette ord på ting, Lydvor. Det er jo sant at man føler seg klossete og dum når man skal prøve å si noe til en venn som sørger. Slike ting blir man aldri vant med. Men du gjør det lett for oss, fordi du er den du er.
God klem til deg.
Fantastisk fint skrevet, varmt og ærlig. Det er sant som skrevet over her, ikke vanskelig å snakke med deg, fordi du gjør det så enkelt for oss. Du er et eksempel for oss andre mødre, Lydvor. Du har satt din lit til Gud i noe som må være livets vanskeligste forhold! Stor varm klem fra meg!
Legg inn en kommentar