mandag, mai 30, 2011

trøst fra en liten venn

Da jeg følte at jeg måtte bære hele verden på mine skuldre
Da jeg følte at ingen så meg
at jeg var helt usynlig
Da kom du imot meg med forståelsesfulle øyne
og en liten hånd som strøk meg på kinnet;)

1 kommentar:

Daniel og Hilde sa...

Nydelig, det er sånn det er.