Du blir ikke akkurat mindre
Men det er jo kjekt
Men hva har jeg gitt deg på veien?
Hva husker du av meg?
Hva sitter i ditt minne?
Fra barndom her hos meg? Du ble født med troen på livet
Troen på alt som er godt
Du ble meg til låns i livet
Min dyrebare skatt
Jeg ville gjerne gitt deg
Alt som skinner og er godt
Jeg ville gjerne spart deg
Fra alt farlig og alt ondt
Framtiden er ikke kjent
Men i tillit til en som vet bedre
Er din fremtid lys og fin!
7 kommentarer:
Nydlig tekst og den fikk meg til å tenke på teksten til Khalil Gibran:
-Og en kvinne som holdt et barn mot brystet sa: Snakk til oss om barn.
-og han sa:
Deres barn er ikke deres barn.
De er livets sønner og døtre med egne lengsler.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere.
Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke.
Dere kan gi dem kjærlighet, men ikke deres tanker,
For de har egne tanker.
Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler,
For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer.
Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere.
For livet går ikke bakover eller dveler ved i går.
Du skriver så nydelig - som alltid. Kjenner meg igjen i de morsfølelsene du beskriver.
Du skriver veldig bra Lydvor. Jeg liker bloggen din og diktene dine
Hvis jeg ber på mine knær... hvis jeg lover deg solskinn og strålende vær, hvis jeg gir deg alt du vil haaaa, vil du da bli glad? vil du da bli glad? -tekst av Bjørn Eidsvåg
takk for at du laget denne bloggen. fortsett og skrive om det du har fått sett og opplevd, det er til hjelp for oss andre og.
Nydelig dikt! Godt at det finnes sånne som deg, som kan sette ord på det. Kommer nok til å stikke nesa innom her med jevne mellomrom..
Fantastisk dikt! Det rørte meg!
Legg inn en kommentar