enkle hverdagslige gleder

Gulvet strekker seg utover rent og ryddig. Jeg kan faktisk se fargen på gulvet, tenker jeg mens jeg drar moppen over det en siste gang. Ikke det at fargen på gulvet er så ufattelig fin, men det er jo greit å se den innimellom... Det bor fem stykker i dette huset, men hvor mange av oss er det som rydder? Gleden over et ryddig hus er utrolig kortvarig tenker jeg idet jeg setter meg ned etter endt økt. Neste dag bærer med seg nye leker med ny fantasi og det vil si at gulvet igjen blir fylt med leker og brødsmuler. Jeg kan jo nekte dem å spise for å unngå smuler og jeg kan jo nekte dem å leke for å unngå rot. Men smuler og rot betyr iallefall at noen lever her. Vi lever her. Jeg trives ikke mest i rot, men dog trives jeg med fornøyd prudring på stuen fra en fornøyd 3-åring som lager hytte av alle teppene og putene som jeg nettopp har lagt pent opp i sofaen. "Bare gjør det du vennen min" sier jeg og er ganske fornøyd med meg selv for at jeg klarer å reagere så fattet selvom hun er grunnen til at hele min formiddagsrydding er forgjeves... Jeg er heldig. Heldig som kan være vitne til så mye liv og kreativitet. Det inspirer meg hver dag. Inspirer meg til å leve!