mel: Adagio

Natten det kommer mot oss

flyter så lett imot oss

Dagen den er gått forbi

hva ble den gitt av verdi?

kan jeg få stryke ditt kinn?

nå kommer søvnen og tar deg med i ditt sinn

Gud som ser til alle små

pass på lille vennen nå

din englehær

den er oss nær

han er trygg i din favn

ingen sorg, ingen savn

sov godt i Jesu navn

 

 

God-natt sang

mel: "Outcast" fra Disney-filmen "Ringeren av Notre Dame"

Nå er denne dagen over

Og natten kommer frem

Og på himmelen er det stjerner Kan du telle dem?

Over stjernene er engler

de ser ned på deg nå

blandt dem er en liten engel

det er deg han passer på

Du har en engel som passer på deg
stryker på kinnet ditt når du er lei
Joel han passer på søsteren sin
Tia-en våres så søt og så fin

Det blir en dag

En vakker dag

Da vi skal se lille Joel igjen

Det blir så fint

Det blir så godt

Når han løper og gir oss en klem!

Du har en engel som passer på deg
Stryker på kinner ditt når du er lei
Joel han passer på søsteren sin
Luna-en våres, så søt og så fin!


Du har en engel som passer på deg
Stryker på kinner ditt når du er lei
Joel han passer på Silas-en sin
gullgutten våres, så søt og så fin!

små spirer

Det er så lett å overse
En spire som skal bli et tre
En liten blomst er først en knopp
som holder på å vokse opp
Hver lille spire ønsker at få
masse omsorg og riktig mat
det er en oppgave så stor
for hver en gartner på vår jord

"Gi meg vann og gi meg sol s
å jeg vokser og blir stor j
eg strekker meg mot himmelen
vil gjerne ha en bit av den
det var jo der jeg kom ifra
og dit jeg vil tilbake dra
jeg kom til deg som en gave
et lite tre fra Guds have"

SOCRATES OM DE 3 SIKTER:

Det kom en mann til Socrates og sa:"Jeg må fortelle deg noe om en av dine venner." Socrates svarte:"Jeg antar at du først har latt det gå gjennom de 3 sikter?" Mannen kjente ikke til de 3 sikter så Socrates sa: "Det første er sannhetens sikt. Er du sikker på at det du vil fortelle meg er sant? "Nei, sikker er jeg ikke", sa mannen,"For jeg har hørt det av andre". "Ja, men så har du vel siktet gjennom godhetens sikt?", spurte Socrates. Mannen ristet på hodet. "Nå, men det tredje siktet da! Har du spurt deg selv om det du vil fortelle meg er til noe nytte?" Da mannen skamfull bøyde hodet, sluttet Socrates: "Ja, men når det du vil fortelle om min venn verken er sant, godt eller nyttig, så behold det for deg selv."

du holder mitt hjerte

som en liten spurv i hånden ble kjærligheten til
slik var mitt første møte med deg
og kjærligheten vokste fordi jeg gav den mat
- gode, varme tanker om deg

det er et ansvar å holde et hjerte
det vet jeg, for jeg holder ditt
det kan være en glede, men også en smerte
derfor må du være varsom med mitt

slik ble kjærlighetens flamme tent
en liten spire med omsorg for deg
nå er du så nær, så kjent nå
vet du at jeg elsker deg

til en engel

du er et minne
en som jeg gav all min kjærlighet

så gikk du din vei uten å se deg tilbake
du gikk til noe bedre

mens jeg ble igjen...
det er ikke så lett å være den som blir igjen
jeg fikk ikke akkurat en kvittering på det jeg gav
ikke det at jeg vil ha det heller.
kjærlighetens risiko.
en risiko jeg gjerne tok for deg min kjære.

jeg er rik en som har mye å miste
men det er ikke sånn at jeg har råd til å miste noe
du kunne ikke bare gå ifra meg sånn
nå er armene mine så tomme
du har satt dine spor
små men veldig dype

hvis jeg visste det som jeg nå vet
så ville jeg allikevell ikke gjort det anderledes
jeg ville ha deg. selvom det bare var for en kort stund.
du er en skatt jeg bærer i mitt hjerte
akkurat som de andre skattene jeg har
takk for den lille tiden jeg fikk ha deg
du var nydelig.

En maraton-løper
som viser tydelige tegn
på at hun er trett

Beina løfter seg såvidt fra bakken
Det er smerte i hvert skritt hun tar
Blikket er vent ned
Nakken er krummet
Som om nederlaget er nær

Må hun gi seg før hun når mål?
Ville du ikke da gitt henne et glass vann
Rope en oppmuntring
slik at hun igjen kan løfte blikket
få nytt mot til å fortsette mot målstreken
nye krefter kommer i musklene
nye tanker i hennes hode

da tar du del i at hun når målet
du kan juble med føle seiersgleden,
lykkerusen over at hun fullførte.

enkle hverdagslige gleder

Gulvet strekker seg utover rent og ryddig. Jeg kan faktisk se fargen på gulvet, tenker jeg mens jeg drar moppen over det en siste gang. Ikke det at fargen på gulvet er så ufattelig fin, men det er jo greit å se den innimellom... Det bor fem stykker i dette huset, men hvor mange av oss er det som rydder? Gleden over et ryddig hus er utrolig kortvarig tenker jeg idet jeg setter meg ned etter endt økt. Neste dag bærer med seg nye leker med ny fantasi og det vil si at gulvet igjen blir fylt med leker og brødsmuler. Jeg kan jo nekte dem å spise for å unngå smuler og jeg kan jo nekte dem å leke for å unngå rot. Men smuler og rot betyr iallefall at noen lever her. Vi lever her. Jeg trives ikke mest i rot, men dog trives jeg med fornøyd prudring på stuen fra en fornøyd 3-åring som lager hytte av alle teppene og putene som jeg nettopp har lagt pent opp i sofaen. "Bare gjør det du vennen min" sier jeg og er ganske fornøyd med meg selv for at jeg klarer å reagere så fattet selvom hun er grunnen til at hele min formiddagsrydding er forgjeves... Jeg er heldig. Heldig som kan være vitne til så mye liv og kreativitet. Det inspirer meg hver dag. Inspirer meg til å leve!

At the end of the day you're a littlebit older...

Du er så vakker der du sitter

Så liten, men i vekst
Du blir ikke akkurat mindre
Men det er jo kjekt

Men hva har jeg gitt deg på veien?
Hva husker du av meg?

Hva sitter i ditt minne?

Fra barndom her hos meg?

Du ble født med troen på livet

Troen på alt som er godt

Du ble meg til låns i livet

Min dyrebare skatt

Jeg ville gjerne gitt deg

Alt som skinner og er godt

Jeg ville gjerne spart deg

Fra alt farlig og alt ondt

Men framtiden kan ingen styre

Framtiden er ikke kjent

Men i tillit til en som vet bedre

Er din fremtid lys og fin!

Troen. Troen på Gud. Jeg har jo alltid trodd på Gud. Men noen ganger føler jeg meg så ussel. Så uendelig liten og ussel. Men hva gjør jeg når jeg føler meg så mauraktig? Jeg godtar det. Jeg aksepterer at jeg er ussel. At jeg ikke har kontroll. Det er ikke gitt meg kontroll på livet mitt. Jeg kan gjøre så godt jeg kan og forvalte de mulighetene jeg har, men jeg har ikke kontrollen. Det kan jeg med stor frimodighet og tillit overgi til Gud. Han er skaperen av alt, derfor vet han også hvordan han skal ta vare på meg. Jeg kan ligge i Guds hånd og føle meg trygg. Det kommer tider i alles liv der vi trenger trygghet. Der jeg kjenner at jeg ikke kan være alene. Jeg trenger hjelp. Når alle gjerningene og egenskapene mine faller bort, hvem er jeg da? Jeg er Guds menneske. Jeg ligger i Guds hånd. Og da er det godt å kjenne Gud. Da er det godt å kunne sitte stille og la seg trøste av Gud. Han er alles far og kan trøste oss fordi vi er hans elskede barn. Gud har investert i meg. Han har gitt sin ånd og kraft til min disposisjon. Derfor har vi ikke bare store påkjenninger, vi har en stor Gud. En Gud som kan gjøre et usselt menneske til et trygt og lykkelig menneske. Takk Gud for at du har tatt deg av meg!

- takk;)

Endel av det å være menneske er å bli sliten. Vi har jo våre begrensninger i forskjellig retninger. Men det går jo an å se på det som et privilegum;) "Fy, så sliten jeg er nå." kan jeg tenke "Jeg får ikke gjort det jeg hadde tenkt å gjøre." Men hva med det jeg faktisk har gjort? Kan jeg ikke være takknemlig for alt jeg rakk å gjøre før jeg ble sliten? Hvis jeg ikke tok det som et selvfølge at jeg skulle rekke både det ene og det andre, hadde jeg heller ikke blitt så skuffet for at jeg ikke fikk gjort det. Det er et privilegium å kunne jobbe og bli sliten. Og hvem gjør jeg det for? De jeg er glad i. Jeg blir sliten for familien min, vennene mine, barna mine og meg selv. Er ikke det verd å bli sliten for? Og er det så farlig å bli sliten da? Hver gang jeg tenker at jeg har tatt for mye på meg kan jeg stille meg spørsmålet om det faktisk er for mye. Er det ikke bare jeg som lager ting komplisert? Bekymrer meg for alt som skal gjøres og alt som kan gå galt. Det er aldri noen som har lovt meg at det skal være lett å være menneske, så hvorfor tror jeg det skal være så lett da? Mesteparten av livet er jo ganske ålreit;) Jeg må kjempe for å ha det godt. Og livet er jo tankene mine. Derfor sier jeg: Takknemlighet er nøkkelen til all forandring. For da ser jeg alt i et nytt lys. Derfor vil jeg også når dagen er over; være takknemlig for det halve huset jeg rakk å vaske istedet for å gremme meg over den halvdelen som ikke ble vasket;)

Brorskap

Noe du gjør og sier kan såre meg.
Måten du reagerer på kan gjøre meg irritert,
- men hva har vi brødre for?

Du er kanskje ikke like skånsom i tilbakemeldingene dine
Du er kanskje litt spydig i kommentaren,
- men hva har vi brødre for?

Du er kanskje ikke alltid like oppmerksom,
eller er det jeg som ikke følger helt med?
Alt du sier er kanskje ikke like gjennomtenkt,
eller er jeg det jeg som snakker før jeg tenker?

Men vi sitter ved samme bord
Vi spiser det samme brød
Vi deler sorger og gleder
Vi har samme mål.
To stener i samme bygning.
Jeg er heldig. J
eg er ikke alene.
Jeg har brødre!

Jeg vil tåle deg.
Jeg vil elske deg.
Jeg vil bære deg.
Du er ikke så tung.
Du er jo broren min;)

Mine små

Det er litt rart å tenke på at jeg skulle hatt en gutt på 2 måneder nå. Derfor har jeg sittet å sett på bilder av de andre barna mine på samme alder idag. De er nydelige og gir meg en liten anelse om hvordan Joel hadde sett ut hvis han levde idag;) Dette er bilde av Tiaen min. ' Under ser du Luna Sofie som en 2 måneder gammel baby. Hun likner veldig på Joel. Her er Silas-gutten vår;) Her er Tia 2 år og Luna 2 mnd. Akkurat som Silas og Joel ville vært nå. Dessuten likner Silas på Tia og Joel på Luna...

Varmen bak ordene En klem - noen ord. Hva var det du sa? Du kan føle deg dum. Men det er ikke ordene jeg hører. Jeg hører og kjenner varmen du kommer imot meg med. Jeg kjenner motet du hadde for å komme bort til meg. Jeg kjenner omsorgen du legger i klemmen. Takk for at du var modig. Takk for at du bryr deg om meg. Mest av alt: Takk for at jeg ble sett;)

så liten - så stor;) en varme brer seg i hele kroppen min et rørt smil lurer seg frem i munnviken en tåre blinker i øyekroken et hjerte sprenger av stolthet jeg tar imot deg der du kommer løpende mot meg og sier: "jeg elsker deg, mamma!"

Verdifulle små Du går her og synger og har det så greit. Tenk at du kan ha det så fint her hjemme hos meg;) Det er også ditt hjem. Du har kommet til vårt hjem som en liten bit av himmelen. Du har kommet hit slik at jeg kan gjøre det best mulig for deg. Himmelen gav meg deg fordi de trodde på meg. De tror at jeg kan vise deg veien hjem;)